Lisa Marie Presley døde av hjertestans

Etter Lisa Marie Presleys død publiserte RTL News en artikkel den 16.  januar om arvelig hjertesykdom, noe vi som Medisol ønsker å ta hensyn til for å øke bevisstheten om hjertesykdom, HLR og bruk av AED.

Lisa Marie Presley (54), sanger og datter av Elvis og Priscilla Presley, døde av hjertestans på et sykehus i Los Angeles, Amerika, torsdag 12 januar 2023. Tidligere på dagen ble hun fraktet til sykehuset etter at eksmannen Danny Keough fant henne hjemme i en kritisk tilstand. Ifølge det amerikanske nettstedet TMZ skal han ha forsøkt å gjenopplive henne før nødetatene ankom, og hjertet hennes skal ha slått igjen en kort stund før hun ble fraktet til sykehus.

Arvelig hjertesykdom: test deg!

Ikke bare Lisa Marie, men også hennes far Elvis og hans foreldre døde av hjertestans i ung alder. Det er ukjent for familien om dette er genetisk.

Dilatert kardiomyopati er en hjertesmuskelsykdom der hjertets kamre utvider seg samtidig som muskelaturen svekkes. Det påvirker hjertets evne til å pumpe blod, og kan på sikt føre til hjertesvikt, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Ved arvelig dilatert kardiomyopati skyldes sykdommen en genfeil som nedarves fra mor eller far. Les mer her.

Ved å gjøre det, kan du være i stand til å redusere risikoen for hjertesykdom. Mistenker du arvelig disposisjon for hjerte- og karsykdommer? Diskuter i så fall dette med fastlegen din.

Betydningen av en AED

Med en kjendis død på grunn av hjertestans, blir vi igjen påminnet om fakta: betydningen av en AED (automatisk ekstern defibrillator)! Selv om man ikke er disponert for arvelig dilatert kardiomyopati, kan du bli rammet av en plutselig hjertestans hvor andre faktorer er årsaken, som eks. Livsstil. 

Med en hjertestarter kan man utgjøre en forskjell! Les hele helsedirektoratets rapport her.

Øke hjertestarterbruken

256 pasienter fikk hjertestarter tilkoblet før ambulansen kom, og av disse ble sjokk avgitt hos 88. Tall fra Sverige viser at opptil halvparten overlever dersom de kan behandles med elektrisk defibrillering innen 3 minutter, mens overlevelsen er rundt 30% dersom sjokk gis etter 10-12 minutter. Siden de fleste som kan sjokkes tidlig, også vil ha en sjokkbar rytme litt senere når ambulansen ankommer (og dermed få defibrillering da), må vi regne på forskjellen mellom sen og tidlig defibrillering. Netto bidrag for hjertestarter før ambulansen kommer er da omtrent 20% av 88 tilfeller som blir 18 liv. Det er stor variasjon mellom regionene i antall pasienter som får tilbud om hjertestarter før ambulansen ankommer (fra 4 til 19 %). På landsbasis blir omtrent halvparten av hjertestarterne brakt til pasientene av publikum og halvparten av førsterespondenter (brannvesen, vektere, politi). Dersom hjertestarterbruken dobles, vil det kunne redde rundt 20 liv.